Stripen datt ned i hodet mitt i dag da en kollega på jobb kom med «fun facts» for 14.februar. Dagen kalles «askeonsdag» og henger i hop med søndag som var fastelaven og man skal forberede seg på fasting. I går var det fetetirsdag og i dag er det slutt på godsakene. Og jeg kom til å tenke på hvordan er det egentlig i alle de 1000 hjem i kveld?

Så kjære medsøstre som ønsker en oppmerksomhet på denne kjærlighetens dag. Sier du til deg selv at neida det går da fint. Eller tør du å innrømme at det kanskje stikker litt? Når handelsstanden kjører på med reklame for å skape behov i oss? Hva gjør man når gubben glemmer/ikke orker eller man er singel og kan se langt etter kjærlighetserklæringer? Du vil vel ikke være kravstor? Og det svir jo litt ekstra når du hører at det finnes menn som faktisk kommer hjem med sjokolade og blomster. Hvis det er noen trøst er disse antakelig så sjeldne at det er mer sannsynlig å vinne i lotto.

Eller kanskje du er av den sorten kvinne som faktisk ikke bryr deg om blomster og oppmerksomhet fra en mann. Eller har gitt opp håpet og innsett realiteten? Antakelig er det beste å senke forventningene til null.

Så kjære dere alle kjærlighetssyke medsøstre der ute. Kanskje denne stripen kan være til litt trøst for de av oss som sitter hjemme med tom blomstervase og sjokoladeskål? Kanskje det hjelper å forestille seg hvordan det er for disse mennene som tydeligvis får kløe og vrir seg på stolene når det blir snakk om Valentines day. Slik som en mannlig kollega på jobb i dag: «Jamen det va jo nettopp morsdag! Så har man alle de her bursdagan å huske på og så kommer det her på toppen av det hele!»

Valentines day – Love day or Horror day?