Denne stripen var den aller første jeg tegnet. Sorgens høyborg datt ned i hodet mitt en kveld for to år siden da jeg tok oppvasken.  Humoren min har vært en viktig del av meg for å komme meg gjennom dager som føltes som levende mareritt. Det har for meg vært en stor prosess å tøre å dele Sorgens høyborg med verden. Fordi sorg er et så vondt tema så har jeg vært redd for å støte noen med den. Men jeg vet nå at det er mange der ute som bruker humor på samme måte som meg så nå deler jeg den.

Sorgens høyborg handler om Per som skal i begravelse som pårørende og er usikker på hvordan han skal møte folk i sorg. Kompisen er kjemperedd og forsøker å unngå følelser. Mens Per er nysgjerrig og mer uredd. Sammen går de inn i borgen og reagerer på ulik måte. Og slik er det for oss mennesker, vi er ulike. Noen tåler å høre om det tunge og møte en i følelsene. Andre klarer det ikke. Det betyr ikke at de er dårlige mennesker, de bare klarer ikke. Sorgens høyborg setter dette veldig på spissen med galgenhumor. Det er ikke ment som kritikk til noen. Jeg bare ønsker å skape mer aksept for at det kan være tøft som pårørende av ulike grunner. Hva er det som er så skremmende med følelser? Kanskje er det slik at kompisen til Per har gått gjennom så mye selv og har det tøft på hjemmebane og ikke klarer å møte andre i dyp sorg? Og det er forferdelig vondt for en som er midt i sitt verste mareritt. Jeg har kjent det på kroppen selv og vet så altfor godt hvor vondt det er å bli avvist. Men så dukker det plutselig opp noen få mennesker som tåler en i det verste og disse møtene har vært de sterkeste for min del og skapt dype bånd. Ikke lukk hjertet ditt fordi noen avviser. Gå heller ut og finn noen som tåler deg som du er. Jeg lukket meg inne med mitt for jeg var redd for å forstyrre og plage andre med mine ting. Alle har jo sitt ikke sant? Nå når jeg har begynt å tøre å åpne igjen så har jeg hatt noen fantastiske møter med mennesker der jeg minst skulle tro det skulle skje.

Adrianne døde 29.10.2014 i magen min en uke før termin. Bloggen er til minne om henne og all smerten jeg måtte gjennom. Som igjen gjorde meg til et dypere menneske som ikke er redd for sterke følelser. Hverken mine egne eller andre. Livet er blitt rikere på mange måter og jeg setter uendelig stor pris på det gode jeg har og alle fine møter med mennesker i hverdagen. Jeg føler meg takknemlig for at jeg endelig begynner å få tilbake en hverdag der jeg har meg selv kan dra ut i verden og oppleve livet. Verden er blitt annerledes og jeg har på en måte fått nye briller å se med. Adrianne har jeg med meg videre i hjertet hver dag med både tårer og glede. Og det gir meg et rikere liv på så mange måter.

Du som leser dette, jeg ønsker deg alt godt og at du ikke lukker hjertet men tør å gå ut og leve videre. Selv om det ikke føles sånn akkurat nå så er det noen der ute som kommer til å bli gla for å møte akkurat deg. Hvis du tør. Finn det som gjør deg godt i hverdagen, gå ut døra og åpne hjertet for det som kommer av møter med mennesker og dyr og hva enn det måtte være som gjør deg glad. Gråt de tårene, ikke hold igjen. Tårer åpner hjertet og gjør oss mer levende. Etter regn kommer sol. Husk det når du står der i vann til knærne og livet føles håpløst.

Aldri gi opp deg selv. Tør å leve livet.